Jeg legger meg på operasjonsbordet og strekker ut hånden. Sykepleieren renser operasjonsområdet i hånden og langt oppover armen. De er flinke som klarer å ordne så mye på 10 minutter. Før jeg går sier legen at han har skrevet 3 ukers sykemelding. Trenger jeg det da? Jeg spør ikke engang, for jeg tenker at jeg går tilbake etter 14 dager likevel. Det var jo det jeg sa når han spurte om jeg hadde tenkt på sykemeldingsbehovet.
Hold hånden høyt, og legg armen på en pute om natten. Ta smertestillende om det gjør vondt. Når bedøvelsen går ut skal du begynne å strekke fingrene sånn her og knip sammen knytteneven en gang hvert kvarter. Du vil nok ha vondt i håndleddet i 4 måneder fremover. - Men kan jeg sykle da? spør jeg. Ja det kan du, men det vil nok gjøre litt vondt.
Jeg har ikke syklet langt siden 14. august. Fingrene var ikke lydige på denne turen heller. Og nå leter jeg etter motivasjon til å trene alternativt så jeg kan sykle til våren.
Hva er det som motiverer syklister til å ta turen mellom Trondheim og Oslo hvert år? Jeg orker ikke tenke for mye på dette akkurat nå, men vet at trening bidrar sterkt til bedre funksjon i hverdagen for mange. Og det er faktisk ganske mange hyggelige mennesker på sykkel, som lokker meg ut...
Så var det disse 14 dagene med time-out fra jobb. Jeg skulle kunne glede meg over det, finne en god bok og være mer i ro enn vanlig. Men så starter betongarbeider i kjelleren og jeg bare må ut fra bråket flere timer om dagen. Første døgnet går det bra, for da bruker jeg pinex forte og sover meg gjennom alt. Døsigheten er egentlig helt forferdelig men frigjørende på samme tid. Men så er de første dagene over og jeg skal begynne å sove for egen maskin...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar