Det nærmer seg nyttår og tiden da vi ser tilbake på året som har gått. Mange
kan gjøre det med stolthet og være glade over viktige hendelser og
begivenheter. Stoltheten kan være forankret i resultater på jobb og studier,
fysiske prestasjoner innen en eller annen idrettsgren eller den kan være
forankret i mellompersonlige forhold som å vinne sin største kjærlighet, bli
foreldre til et barn eller flere, overvinne en sykdom eller andre forhold.
Likevel er nyttår også den tiden da vi ser fremover og bestemmer oss for nye
mål som definerer vår innsats i starten på det nye året. Jeg har også en
erfaring med slike nyttårsforsetter. Og min erfaring har gjort med noe trassig.
Ja, jeg har etterhvert utviklet en aldri så liten aversjon mot
nyttårsforsettene.
Aversjonen er ikke rettet mot bestemmelsen i seg selv. Det er dette nå eller aldri perspektivet jeg stritter imot. Det finnes et ord som beskriver dette ganske godt.
Despotisme.
Hvis nyttårsforsettene dine utløser rigide regler med absolutte resultatmål,
representerer de mer en tvang og en begrensning for deg enn nye muligheter.
Bestemmer du deg for eksempel for at du
aldri
mer skal spise sjokolade, og håndhever denne regelen på en rigid måte,
risikerer du å bryte med forsettet ganske raskt. Mange opplever dette som
kontrolltap. Forsettet er vokst seg til en representant for despotismen og
hersker over deg.
Om du derimot velger en mer fleksibel strategi hvor du spiser litt sjokolade
til kaffen hver dag, øver du opp evnen til å begrense deg. Det er ikke gjennom
skippertak vi lager oss i januar at vi kan komme noen vei med bestemmelsene våre.
Vi kommer nærmere målene våre om vi jobber jevnt og trutt mot dem og øver oss
opp til å tåle eventuelle tilbakesteg og avsporinger. For avsporingene vil
komme. Og vi må la avsporingene komme uten at de utløser straffetiltak og ny
næring til en sterkere despotisme.
Altså - Nyttårsforsetter er bra de! De er like bra som alle andre bestemmelser,
- om de bare legger til grunn at du er ok uansett hvor langt du er kommet på
veien mot målet ditt. Da vil du tåle eventuelle tilbakesteg og du vil likevel
fortsette arbeidet mot å nå målene dine. Om du derimot er sint på deg selv for
tilbakestegene som kommer, blir det som om du klatrer i et tre og sager av den
greina du sitter på.
Og jeg forstår de som benytter seg av sjansen til å bestemme seg for et mål
å jobbe mot på Selveste Nyttårsaften. Høytider og festdager representerer en
magi som påvirker oss alle så sterkt at vi tror vi kan flytte fjell.
Det er likevel gjennom magien i den daglige beslutningen at vi finner
styrken til å nå målene våre. Og husk: Vær stolt av deg selv og de
fremskrittene du gjør! Legg merke til hva det er du har i deg som hjalp deg til
å ta akkurat det ene steget på veien mot målet ditt. Minn deg selv om hva det
er du har som kan hjelpe deg til det neste steget på veien mot målet. Og finn
gleden i å være på vei!
Du er ok uansett hvor god du er til å følge forsettene dine. Før eller siden når du målene dine. Ikke gi deg.
Og jeg er klar for tilbakemelding!
Godt nyttår!
