Det nærmer seg nyttår og tiden da vi ser tilbake på året som har gått. Mange kan gjøre det med stolthet og være glade over viktige hendelser og begivenheter. Stoltheten kan være forankret i resultater på jobb og studier, fysiske prestasjoner innen en eller annen idrettsgren eller den kan være forankret i mellompersonlige forhold som å vinne sin største kjærlighet, bli foreldre til et barn eller flere, overvinne en sykdom eller andre forhold.
Likevel er nyttår også den tiden da vi ser fremover og bestemmer oss for nye mål som definerer vår innsats i starten på det nye året. Jeg har også en erfaring med slike nyttårsforsetter. Og min erfaring har gjort med noe trassig. Ja, jeg har etterhvert utviklet en aldri så liten aversjon mot nyttårsforsettene.
Aversjonen er ikke rettet mot bestemmelsen i seg selv. Det er dette nå eller aldri perspektivet jeg stritter imot. Det finnes et ord som beskriver dette ganske godt. Despotisme. Hvis nyttårsforsettene dine utløser rigide regler med absolutte resultatmål, representerer de mer en tvang og en begrensning for deg enn nye muligheter. Bestemmer du deg for eksempel for at du aldri mer skal spise sjokolade, og håndhever denne regelen på en rigid måte, risikerer du å bryte med forsettet ganske raskt. Mange opplever dette som kontrolltap. Forsettet er vokst seg til en representant for despotismen og hersker over deg.
Om du derimot velger en mer fleksibel strategi hvor du spiser litt sjokolade til kaffen hver dag, øver du opp evnen til å begrense deg. Det er ikke gjennom skippertak vi lager oss i januar at vi kan komme noen vei med bestemmelsene våre. Vi kommer nærmere målene våre om vi jobber jevnt og trutt mot dem og øver oss opp til å tåle eventuelle tilbakesteg og avsporinger. For avsporingene vil komme. Og vi må la avsporingene komme uten at de utløser straffetiltak og ny næring til en sterkere despotisme.
Altså - Nyttårsforsetter er bra de! De er like bra som alle andre bestemmelser, - om de bare legger til grunn at du er ok uansett hvor langt du er kommet på veien mot målet ditt. Da vil du tåle eventuelle tilbakesteg og du vil likevel fortsette arbeidet mot å nå målene dine. Om du derimot er sint på deg selv for tilbakestegene som kommer, blir det som om du klatrer i et tre og sager av den greina du sitter på.
Og jeg forstår de som benytter seg av sjansen til å bestemme seg for et mål å jobbe mot på Selveste Nyttårsaften. Høytider og festdager representerer en magi som påvirker oss alle så sterkt at vi tror vi kan flytte fjell.
Det er likevel gjennom magien i den daglige beslutningen at vi finner styrken til å nå målene våre. Og husk: Vær stolt av deg selv og de fremskrittene du gjør! Legg merke til hva det er du har i deg som hjalp deg til å ta akkurat det ene steget på veien mot målet ditt. Minn deg selv om hva det er du har som kan hjelpe deg til det neste steget på veien mot målet. Og finn gleden i å være på vei!
Du er ok uansett hvor god du er til å følge forsettene dine. Før eller siden når du målene dine. Ikke gi deg.
Og jeg er klar for tilbakemelding!
Godt nyttår!
Har også hoppet av hele den greia med nyttårsforsett, det eneste jeg virkelig har klart opp igjennom likevel, var året jeg ble femten, hvor jeg bestemte meg for å klare å komme ned i spagaten (igjen). Et nyttårsforsett jeg garantert aldri må gi meg selv "ever again".
SvarSlettDette året bestemte nestminsten og jeg oss for å ikke spise godteri fra første skoledag (i dag) i år 2011 til vi reiser til Albania rett før påska. Kan ærlig innrømme at jeg har sprukket allerede (sukk), men tar det ikke veldig tungt, da sprekken var liten og hjalp meg til å huske bedre hva det nå var for en avtale jeg hadde gått inn på ;-)
Happy new year, by the way!
Det er så herlig å ikke være alene om ikke å ha nyttårsforsett. Det er nesten forventet at man skal ha et forsett. Man skal slutte røyke, man skal bli snillere, mer hjelpsom, mer optimistisk, blidere om morgenen.....Men, hver gang jeg blir spurt hva som er mitt nyttårsforsett sier jeg: å ikke ha nyttårsforsett men leve og nyte livet her og nå (iallfall prøve så godt det lar seg gjøre).
SvarSlettNår man setter seg mål og ønsker i livet så er det viktig å huske på at ting ikke er enten sort eller hvitt. Det er også gråsoner. Det er SÅ viktig å huske på. Gråsoner som gir rom for tilbakesteg uten at man tenker dårlig om seg selv. Vi bør heller klappe oss selv på skulderen og si at slikt skjer og så sette igang igjen med å nå målet (og kanskje vi lærer noe nyttig og givende på veien. For nederlag/tilbakesteg er ikke nødvendigvis negativt. Hvis man snur litt på det kan man finne en lærdom i det som skjer, uansett. Hvis vi bare leter godt i oss selv) Vi skal ikke trykke oss selv ned, rakke ned på vår egen verdi, ved å sette mål som nesten er umulig å nå. Vi lever kun EN gang og livet er til for å nytes og kjennes på. Det skal ikke være plass til noe som er så rigid at det lager skygger i hverdagen og stenger for sola og de små gode gledene og øyeblikkene. Og det å endre noe i livet sitt som tanker, holdninger, handlinger, det er fullt mulig, men man må være tålmodig og man må ta et steg om gangen. Og man trenger ikke vente til nyttår før man tar steget og velger endring. Man kan gjøre det når som helst. At nyttår er magisk? Ja, men det som er det absolutte magiske er "selve livet". Er et ordtak som sier: "lite ante jeg at dagene som gikk var selve livet". Så det er også viktig, å ta vare på det gode i livet samtidig som man går veien mot sine mål. Et barn som blir født kan ikke gå, springe, snakke.....det lærer for hver dag. Og barnet føler mestring og er stolt. Og slik mener jeg det skal være hele livet, litt hver dag og ett steg om gangen.
Oj, sporet kanskje litt av her nå at det du skriver gir mening kan jeg bekrefte:-)
Veldig bra det! :)
SvarSlett