lørdag 5. november 2011

Prosjekt "matintoleranse" avblåst!


Er det noen av dere som har hørt om om matintoleranse målt ved IGG analyser? Det finnes etterhvert utrolig mange mer eller mindre godt dokumenterte metoder til å avdekke matintoleranse som i henhold til teorigrunnlaget for metodene kan forklare et bredt spekter av symptomer både kroppslige og psykologiske. Teorien bak dette er at noen mennesker har en tarm som slipper proteiner fra enkelte matvarer gjennom tarmveggen og ut i blodbanen. Proteinene som ikke hører hjemme i blodbanen vil over tid forgifte kroppen og gi opphav til ulike sykdomstilstander. Videre vil man om man holder seg unna de matvarene man er intolerante overfor, etter hvert oppleve en symptomreduksjon i forhold til sine mer akutte eller mer påtrengende plager. En norsk side lister opp følgende symptomer som de mener kan skyldes denne matintoleransen:


hodepine, migrene, dårlig konsentrasjon, eksem, utslett, kviser, vorter, kløe, overvekt, undervekt, mye vann i kroppen, forstoppelse eller diaré, oppblåsthet, halsbrann, svelgeproblemer, kronisk/ekstrem trøtthet, muskelsmerter, slapphet, nedsatt kondisjon, angst, depresjon, humørsvingninger, hyperaktivitet, hodepine, øresus, reumatiske smerter, insulinresistens, gjentatte infeksjoner i luftveier og urinveier, prostataplager, impotens, uregelmessig hjerterytme, ekstrem sukker-hunger, høy puls, nattesvette, feberfølelse, uklar stemme, kremting, ekstremt tørt eller fett hår, akner, 'likfingre', kriblinger og 'leamus' etc.



Lege og nevrokjemiker Karl-Ludvig Reichelt hevder at proteinene i blodbanen kan virke som opiater for nervesystemet og på denne måten føre til mentale forstyrrelser, blant annet ADHD og ulike autismetilstander. Du kan se mer om slike tester for matintoleranse hos firmaet Neurozym. Jeg forstår godt dem som vil prøve en slik diett, dersom man er plaget nok.


Jeg fikk selv anledning en gang til å ta en blodprøve som avdekket behovet for en slik diett. Jeg begynte med en gang å etterfølge dietten, men fant fort ut at det var ikke livskvalitet i et slikt liv og droppet ut av eksperimentet etter 2 uker. Dette er mange år siden nå. Siden da har jeg fulgt et medisineringsregime basert på tradisjonell legevitenskap. Legevitenskapen på området er forøvrig også meget omdiskutert, og symptomene er likevel ikke så enkle å håndtere som jeg håpet på. Om man virkelig sliter på et område i livet, så vil en gjerne prøve alt en kan for å få det bra. Jeg hørte om stadig flere mennesker rundt meg som prøvde dietten og som også oppfordret meg til å gjøre det samme. Da jeg en gang hørte at det var mennesker som tok de samme prøvene uten å få utslag på noen som helst allergier, tenkte jeg at da må det vel kanskje være noe i det likevel.

Så jeg startet derfor mitt nye liv i høst, med å beskytte meg fra de giftige matvarene på listen min. Det var melk, egg, soja, reker, krabbe, hummer, østers, nektariner, annanas, pepper, sennep, chilli, kidneybønner, rugmel, durumhvete, hvetekli, bokvete og ølgjær. Når det gjaldt ris, hvetemel, havre, mais, bygg og hirse, kunne jeg bare spise disse i sykluser med todagers rotasjon. Jeg var imidlertid klar på at forsøket bare skulle være et eksperiment. Og jeg skulle følge prinsippene godt i tre måneder. Dette skulle i henhold til teorien være tilstrekkelig for å avdekke om dietten kunne være til hjelp.

I månedene som fulgte opplevde jeg mange små sorger over gode måltider og matvarer jeg ikke kunne ha. Melk finnes faktisk i de merkeligste matvarene. Har du noen gang tenkt at det kunne være melk i potetgull? Det finnes faktisk bare en type chips uten melk. Og det meste av brødet i butikken har enten melk eller soya i seg. Så jeg begynte å bake brød flere ganger i uken. Når det gjaldt middagene, måtte jeg blant annet nøye meg med syltetøy og sauser med kokosmelk som tilbehør kjøtt/fisk og poteter. Det aller meste av ferdigproduktene i butikken har pepper og chili i seg. Så jeg forsøkte meg også på å lage egne krydderblandinger. Når en kutter ut melkeprodukter fra dietten sin er det essensielt å erstatte melkeproteinet med et alternativt protein, så jeg begynte å spise mer nøtter. Det beste med dietten var å kunne bruke pesto på skivene i stedet for smør. Det finnes forresten kun en pesto i butikkene som ikke har ost i seg...

Etter vel tre måneder på dietten forsøkte jeg å trappe ned på medikamentene mine. Det viste seg at innsatsen ikke stod til forventningene.  Dietten var ingen mirakelkur for meg. Jeg hadde brukt tre måneder på å teste ut en mulighet, et håp om bedring som jeg ikke fikk oppleve. Det er vanskelig å beskrive denne prosessen godt nok. Jeg sitter i hvertfall igjen med en forsterket tanke om at jeg må jobbe mer med å akseptere plagene i livet mitt. I tillegg til dette tenker jeg at denne bransjen som lever av å selge blodprøver til prøvede mennesker som ønsker å bli symptomfrie, belaster oss mer enn nødvendig. Det er nok å ha en plage om man ikke skal tro at man har en matintoleranse i tillegg.

Jeg har stor respekt for dem som ønsker å etterfølge en slik diett og jeg håper virkelig at de får et godt nok utbytte av det. Jeg for min del må legge til en lenke her til et svar Lommelegen gav en gutt som stilte spørsmål ved denne behandlingen. Jeg vil også vise til statens anbefalinger til dem som lurer på om de skal forsøke en slik diett for barn med autisme. Det er mange forhold en bør ta hensyn til om en skal velge å etterfølge en slik diett. Jeg oppfordrer deg som lurer på dette til å tenke deg godt om!